Bare vi har et dashboard! Da er det lett å ta datadrevne beslutninger!

Linn-Tove Vindsnes
5. des. 2025
4 min lesing

Oppdatert: for 4 døgn siden

AI generert bilde: Tegneserie, matte/tall frykt - slapp av klarhetens helt forteller deg at det er helt vanlig. — Kilde: AI generert

Vi glemmer én ting: det å bruke tall til å gjøre noe er en adferd, og adferd er menneskelig.

Har du noen gang opplevd å se på et dashboard og egentlig ikke skjønt hva tallene kan brukes til? Altså, selvfølgelig du skjønner tallene isolert sett, du skjønner at nettsiden har hatt 100 000 sidevisninger den siste måneden, men so what?! Hva betyr det? Hva kan det brukes til?

Du ser nervøst rundt deg, de andre ser ikke like forvirret ut. Frykten for å være den ene "dumme" øker. Pust ut! Dette er normalt. Det er noen veldig viktige faktorer som spiller inn på vår evne å bruke tall til noe fornuftig:

Tall er et eget språk

Faktisk så er det ikke sånn at vi mennesker snakke tall. Tall er noe vi lærer. Som et nytt språk. De som snakker tall hele tiden, blir kanskje flytende, andre trenger mer kontekst rundt for at tallene skal gi mening!

Arbeidshukommelsen har begrenset plass

I tillegg til at tall er et eget språk, så må du også deale med arbeidshukommelsen. Den har faktisk ikke mer enn 4 minne-slots. ca. Hvis vi peker fingeren i luften og sier at dashboards i snitt viser 25 tall, eller KPIer som mange liker å kalle de, (la oss ikke ta denne diskusjonen nå, vi sparer den til en annen gang), sier det seg selv at det ikke er plass til 25 tall.

Ikke glem at du i tillegg doom scroller mellom møter, prater med folk ved kaffemaskinen og sender slack meldinger og e-poster så tastaturet blir varmt. Hamserthjulet er brutalt, aller mest for arbeidsminnet vårt som konstant bombarderes av informasjon. Det er ikke plass til alt.

Så er alt håp ute da eller?

Nei, det er heldigvis ikke det. Men du må bruke hjernens energi effektivt. Det er faktisk plass til mye informasjon i arbeidsminnet, hvis det er chunket, eller altså satt i kontekst som gjør at du forstår informasjonen, når den kan brukes, hva den kan brukes til, hva den er relatert til. Når informasjonen er chunket så har du plass til hele den store biten i en slot, i stedet for bare det ene tallet.

Dette gjør også det også mye enklere for hjernen og lagre informasjonen i langtidsminnet. Eller faktisk, det er helt nødvendig.

Hjernens evne til å lagre informasjon

Vi lagrer ting vi lærer i ulike faser.

Mens vi jobber fokusert med å prøve å forstå noe nytt.
Mens vi gjør noe helt annet, som for eksempel rydder. BAM! en ide slår ned som lyn fra klar himmel, hjernen din har jobbet i bakgrunnen mens du gjorde noe helt annet.
Og ikke minst, når vi sover. Kanskje den aller viktigste delen.

Hvorfor er dette viktig tenker du kanskje? Hvorfor snakker om å lagre noe i langtidsminnet?

Du skulle kanskje bare se på et tall du og ta en beslutning, raskt. Problemet er, å ta beslutninger raskt er en muskel som må trenes.

Å ta en beslutning raskt er å handle på intuisjon, eller, kanskje mer riktig formulert, basert på erfaring. I noen tilfeller kan det gå bra, i andre ikke. Så når du skal ta beslutninger der tidligere erfaring ikke hjelper deg må du forstå beslutningen i forkant. Før du henter tallene som skal gi deg de svarene du trenger.

Du må bygge kontekst.
Prosessere læringen.
Lagre læringen.
Slik at du kan hente frem læringen når du skal ta beslutningen.

Og jo flere ganger du gjør dette, desto mer erfaring får du og kan handle raskere, ikke nødvendigvis fordi du kan alt, men fordi du har trent opp hjernen i å lære raskere.

Dette er forresten også grunnen til at jeg ofte setter et likhetstegn mellom data og læring, ikke fordi det høres bra ut, men fordi hjernen vår rett og slett ikke kan bruke data uten kontekst, erfaring og vaner.

Hjernen har begrenset energi

Siste punkt. Hjernen har begrenset energi. Beslutninger er for eksempel veldig energikrevende. Læring er også det. Alt som ikke gjøres på ren automatikk er krevende. Derfor er det lurt å bygge gode vaner for læring, da vil prosessen gå på automatikk og du kan fokusere på kjernen.

Jeg har stor tro på er å bygge læringsvaner som legger til rette for å bygge kontekst før du stuper ned i tallene. Da reduserer du også risiko for at du går på jakt etter tall som bekrefter det du allerede tror, eller at du blir fullstendig handlingslammet fordu tallene du ser på ikke gir mening i det hele tatt.

Læringsvane - hvordan bygge kontekst:

Det kan høres omfattende ut, men det er egentlig ganske enkelt. Du kan bygge kontekst ved å stille deg selv disse spørsmålene:

Hva skal jeg finne ut? (Dette er læringsmålet)
Hvorfor er det viktig? (Dette er prioritering - motivasjon)
Hva skal du bli satt i stand til å gjøre? (Hva skal du oppnå? ta en beslutning? forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre)
Hva gjør du når du få svarene? (Nå primer du hjernen til handling. dette er egentlig beslutningskriterier. Jeg velger A hvis ... og B hvis ...)
Når må jeg ha et svar? (Setter urgency og forteller deg når du skal bruke læringen)

Denne læringsvanen har jeg valgt å kalle learning loops. Det kan virke overveldende, langsomt, overkill. Men jeg lover deg, det er verdt det. Du kan bruke metodikken på et enkelt møte, så vel som 2-ukers sprinter i produktutvikling.

Tips

Kom deg ut av hamsterhulet. Hamsterhjulet er faktisk en hindring for læring.
- Unngå context switching, da ender du fort opp med å kaste ut noe fra arbeidshukommelsen.
- Ikke bombander arbeidshukommelsen med uviktige ting når du trenger å bruke hjerneenergien til noe viktig! Begynn alltid derfor dagen med det som er viktigst!
Bygg kontekst før du ser på tall. Det er mye enklere å bruke tallene når du vet hva du skal lære fra de, når du vet hvorfor det er vitkig, hva du skal gjøre, og hva du kommer til å gjøre når du får svarerne!
Learning Loops tvinger hjernen til å jobbe riktig vei: først forstå behovet, så hente tall, ikke omvendt. Det er sånn du bygger læringsvaner som skaper handling, ikke bare dashboards